Perler - Naturens egen luksus

Perler er blant verdens mest unike edelmaterialer – skapt av naturen selv gjennom tid, tålmodighet og presisjon. Hver eneste perle er et resultat av flere års naturlig prosess inne i en levende østers eller musling, og nettopp derfor finnes det aldri to perler som er helt like. Dette gjør perlesmykker til noe mer enn bare tilbehør – de er små kunstverk formet av naturen.

Gjennom historien har perler vært symboler på eleganse, styrke og tidløs skjønnhet. I flere tusen år var perler forbeholdt kongelige og samfunnets øverste lag, nettopp fordi de var så sjeldne og krevde lang tid å danne. Den samme eksklusiviteten gjelder fortsatt i dag – ekte perler kan ikke masseproduseres, de må dyrkes og pleies over flere år før de er klare til bruk i smykker.

HISTORIE - Hvordan dannes en ekte perle?

En perle dannes når et lite fremmedlegeme kommer inn i en musling eller østers. For å beskytte seg kapsler muslingen inn dette med lag på lag av perlemor. Over tid bygges lagene opp og danner en perle med den karakteristiske dype glansen som bare ekte perler har. Denne prosessen kan ta 3–6 år, og kun en liten andel av perlene får kvalitet høy nok til å brukes i smykker. Det er nettopp denne lange prosessen som gjør ekte perler verdifulle og ettertraktede. 

For lenge siden trodde man at perler var engletårer som hadde falt ned i havet. 

Perlens glans har i århundrer vært symbol for skjønnhet og renhet. Allerede for 5000 år siden lærte man å verdsette perler i Persia, Peru, Mexico og i Egypt. Lenge var det bare fyrster, konger, keisere og andre rike som hadde råd til å nyte perlenes skjønnhet. Perlen var meget kostbar og ble lenge betraktet som statussymbol.

De gamle indere oppfattet perlens form som et symbol for gudenes fullkommenhet. Keiser Nero lot veggene i sin bærestol kle med perler, og rike romerinner bar perle-besatte sandaler og tre rader perler om halsen. I renessansen ble det moderne med perledekorasjoner på sko, tøfler, hansker, kjoler osv. Da datteren til den prøyssiske kong Fredrik giftet seg i år 1700, gikk bruden i kne under vekten av brudekjole som var rikt utstyrt med perler. Kjolen veide rundt 100 kg!

HVA ER EN KULTURPERLE?

De perlene vi kjenner best er kulturperlene. Disse har fått sitt navn på grunn av at de dyrkes - kultiveres – av mennesker. Det var japaneren Kokichi Mikimoto som i 1893 etter mange års forsøk endelig klarte å dyrke runde perler. En kulturperle er en perle som er laget i en levende østers. Ett insitament blir plassert inne i østersen av mennesker og østersen kapsler dette inn i ett tynt lag med perlemor. Muslingene senkes så i havet i store kurver og pleies omhyggelig. Kvinnelige dykkere rengjør hver musling for alger, tang og tare hver sjette uke. For hvert år blir perlemorslaget tykkere og tykkere og det tar fra tre til seks år før en perle er ferdig! Jo lenger perlen ligger i muslingen, jo større blir perlen. Bare hver tiende perle er så fin at den kan anvendes til smykker.

HVORDAN DANNES EN NATURPERLE?

En naturperle – såkalte ekte perler – dannes ved at et fremmedlegeme har trengt seg inn mellom skallene på østersen. Dette irriterer østersen, på lik linje med insitamentet innsatt av mennesker, og får den til å lage et perlemorslag rundt fremmedlegemet. Det legges lag på lag av perlesubstans, og jo lenger tid dette pågår, jo større blir perlen. For at perlen skal få en brukbar størrelse, må den ligge lenge i muslingen. Naturperler av en viss størrelse er derfor meget sjeldne - og kostbare

I Norge finnes ferskvannsperler i flodmuslingene i elvene våre. Mest kjent er Jærperlene, som finnes i stilleflytende elver på Jæren.


HVORAN ANSLÅS PERLENS VERDI?D

Det er flere forhold som spiller inn når verdien av perler skal anslås. Her er de viktigste:

Orient
Orient kalles den spesielle måten de tynne perlemorslagene har til å absorbere, bryte og reflektere lyset på. Denne lysbrytingen finnes bare hos kultur- og naturperler. Jo tykkere perlemorslaget er, desto bedre blir perlens orient. Slik blir perlen vakrere og får en ”dypere glans”.

Størrelse
Det er vanskeligere for en østers å danne store perler, og derfor er store perler sjeldnere og slik mer kostbare.

Fasong
Symmetriske perler har størst verdi. Runde, pæreformede eller ovale kalles symmetriske. Usymmetriske perler kalles barokke.

Overflate
En perfekt perle har en glatt og jevn overflate. For å finne feil i overflaten benyttes ikke forstørrelsesglass. Eventuelle ujevnheter kan ses med det blotte øye.

Sjeldenhet
Perler er i seg selv en sjeldenhet fordi det tar flere år å danne en perle, i tillegg til at de bare kan dyrkes på bestemte steder. Naturen lager få perler som er helt like i orient, fasong, størrelse og farge.