Om perler

 

Hvordan behandle Perler

PERLER 

Perlekjede – et must i enhver kvinnes smykkeskrin. Fullt så kategorisk skal man kanskje ikke si det, men perlesmykker har til alle tider vært av kvinners desidert mest populære smykker. Klassiske, rent, vakkert og varig. I fremtiden kan det bli vanskeligere å dyrke perler. Derfor vil perlene etter hvert stige i pris – en ekstra grunn til å skaffe deg eller ta godt vare på dine kulturperler.


HISTORIE

LYKKE, ELSKOV og STYRKE.
For lenge siden trodde man at perler var engletårer som hadde falt ned i havet. 

Perlens glans har i århundrer vært symbol for skjønnhet og renhet. Allerede for 5000 år siden lærte man å verdsette perler i Persia, Peru, Mexico og i Egypt. Lenge var det bare fyrster, konger, keisere og andre rike som hadde råd til å nyte perlenes skjønnhet. Perlen var meget kostbar og ble lenge betraktet som statussymbol.

De gamle indere oppfattet perlens form som et symbol for gudenes fullkommenhet. Keiser Nero lot veggene i sin bærestol kle med perler, og rike romerinner bar perle-besatte sandaler og tre rader perler om halsen.
I renessansen ble det moderne med perledekorasjoner på sko, tøfler, hansker, kjoler osv. Da datteren til den prøyssiske kong Fredrik giftet seg i år 1700, gikk bruden i kne under vekten av brudekjole som var rikt utstyrt med perler. Kjolen veide rundt 100 kg!
I det gamle Hellas trodde de at perler hadde magisk kraft. Perler brakte eieren lykke, elskov og styrke.
Spåmenn brukte perler for å tyde fremtiden. Og overklassen brukte dem i håp om å vinne kjærligheten.

HVA ER EN KULTURPERLE?

De perlene vi kjenner best er kulturperlene. Disse har fått sitt navn på grunn av at de dyrkes - kultiveres – av mennesker. Det var japaneren Kokichi Mikimoto som i 1893 etter mange års forsøk endelig klarte å dyrke runde perler. En kulturperle er en perle som er laget i en levende østers. Ett insitament blir plassert inne i østersen av mennesker og østersen kapsler dette inn i ett tynt lag med perlemor. Muslingene senkes så i havet i store kurver og pleies omhyggelig. Kvinnelige dykkere rengjør hver musling for alger, tang og tare hver sjette uke. For hvert år blir perlemorslaget tykkere og tykkere og det tar fra tre til seks år før en perle er ferdig! Jo lenger perlen ligger i muslingen, jo større blir perlen. Bare hver tiende perle er så fin at den kan anvendes til smykker.

HVORDAN DANNES EN NATURPERLE?

Perler er en kalkdannelse som foregår i de fleste muslinger,
og som består av det samme materiale som skallet.
En ekte perle - naturperlen - oppstår ved at et sandkorn
eller et fremmedlegeme kommer inn i en musling.
Muslingen utskiller da en såkalt perlesubstans for å
innkapsle irritasjonen. 

En naturperle – såkalte ekte perler – dannes ved at et fremmedlegeme har trengt seg inn mellom skallene på østersen. Dette irriterer østersen, på lik linje med insitamentet innsatt av mennesker, og får den til å lage et perlemorslag rundt fremmedlegemet. Det legges lag på lag av perlesubstans, og jo lenger tid dette pågår, jo større blir perlen. For at perlen skal få en brukbar størrelse, må den ligge lenge i muslingen. Naturperler av en viss størrelse er derfor meget sjeldne - og kostbare

I Norge finnes ferskvannsperler i flodmuslingene i elvene våre. Mest kjent er Jærperlene, som finnes i stilleflytende elver på Jæren.


HVORAN ANSLÅS PERLENS VERDI?D

Det er flere forhold som spiller inn når verdien av perler skal anslås. Her er de viktigste:

Orient
Orient kalles den spesielle måten de tynne perlemorslagene har til å absorbere, bryte og reflektere lyset på. Denne lysbrytingen finnes bare hos kultur- og naturperler. Jo tykkere perlemorslaget er, desto bedre blir perlens orient. Slik blir perlen vakrere og får en ”dypere glans”.

Størrelse
Det er vanskeligere for en østers å danne store perler, og derfor er store perler sjeldnere og slik mer kostbare.

Fasong
Symmetriske perler har størst verdi. Runde, pæreformede eller ovale kalles symmetriske. Usymmetriske perler kalles barokke.

Overflate
En perfekt perle kar en glatt og jevn overflate. For å finne feil i overflaten benyttes ikke forstørrelsesglass. Eventuelle ujevnheter kan ses med det blotte øye.

Sjeldenhet
Perler er i seg selv en sjeldenhet fordi det tar flere år å danne en perle, i tillegg til at de bare kan dyrkes på bestemte steder. Naturen lager få perler som er helt like i orient, fasong, størrelse og farge.

Forskjellige typer kulturperler
Akoya kulturperler er klassikeren blant kulturperlene. De stammer hovedsakelig fra havområdene rundt Sentral-Japan og Syd-Japan. Formen er som regel symmetrisk rund eller uregelmessig barokk, og fargespekteret går fra lys hvit-rosé via delikat kremfarget til sølvgrå. Akoya-perlen dyrkes med en diameter på 2-11 mm, men størrelser over 9 mm er sjeldne, og derfor svært kostbare.

Sydhavs- og Tahiti-kulturperler er de mest kostbare blant kulturperlene. Sydhavs-kulturperlene stammer fra perleøstersen Finctade Maxima, som lever i de varme havområdene i Det indiske hav og Stillehavet, med tyngepunkt i farvannene rundt Australia. De dyrkes i størrelser fra 10-18 mm diameter. Fargespekteret går fra hvitt via kremfarget til gull og et fasettrikt sølvblått. Den mørke Tahiti-kulturperlen fra østersen Pinctada Margaritafera blir spesielt verdsatt. De metalliske fargetonene går fra grønngrått til brunsvart, og finnes også i en usedvanlig svart-grønn farge som minner på påfuglfjær.

Ferskvannskulturperler dyrkes i dag hovedsakelig i Kina. Mest kjente er ferskvannskulturperlene fra Biwasjøen i nærheten av den gamle japanske keiserbyen Kyoto. Herfra kommer imidlertid bare små mengder i førsteklasses kvalitet. I ferskvannskulturperler implanteres ikke en fast kjerne, men derimot en vevsdel fra en annen østers. Denne gir en stor variasjon av former, både runde, risformede og dråpeformede, men også uregelmessige former. Perlene har en vakker glans og fargene varierer fra hvit-rosé til laks-oransje. Store ferskvannskulturperler over 8 mm er svært kostbare, og dyrkes til dels også med kjerne. 

Keshi-kulturperler er kjernefrie saltvannskulturperler. De dukker opp som et av naturens luner der det dyrkes Akoya- og Sydhavskulturperler. Det er nemlig slik at hvis den implanterte kjernen blir utstøtt av østersen, bli likevel den implanterte vevsdelen tilbake, og dette fører også til at det dannes perlemor. Derfor finnes det nesten ingen grenser for hvilken form Keshi-kulturperlene kan få.

Mabekulturperlen er en halvperle. Den oppstår ved at man fester en halvkule mellom skallet og mantelvevet i østersen. Avhengig av formen på perlemorsdelen kan formen bli rund, oval, kantet, dråpe eller hjerteformet. Størrelsene rekker fra 10 til over 20 mm

BRUK OG STELL AV PERLER

Perler må ikke legges på kalde flater eller oppbevares i mørkt eller tørt rom over lengre tid, da dette kan medføre at de forandrer farge. Perler skal brukes jevnlig for å få fuktighet fra huden. Perlekjeder bør kontrolleres hos gullsmed hvert annet år. Da bør perlene renses grundig og tres om. (Ved bruk vil silketråden som perlene er tredd på strekke seg og slites). Ikke ha perlekjeder på om natten, da både tråd og perler slites unødig og skitnes til. 
Unngå hårspray, kosmetikk og parfyme direkte på perlene , det legger seg som et belegg på perlene og de vil bli matte og lite pene. Perler bør ikke oppbevares i bomull da bomullen gjør at
perlen tørker ut.
Sterke varmesvingninger som f.eks å legge solvarme perler på et kaldt bord kan få perlen til å slå sprekker.
Perler tåler vann, men de bør behandles varsomt. De kan vaskes forsiktig i lunkent såpevann, men husk ren såpe, og tørkes med en myk klut. Hvis svette får tære på perlen, kan det gå utover glansen og fargen kan forandres.

IMITERTE PERLER

Perler kan imiteres på ulike måter. Imitasjonen blir laget med en syntetisk kjerne som blir dekket med en blanding bestående av fint knust glass, fin skeskjell, perlemor, «lim» og kjemikalier. Imiterte perler har liten verdi og er lett å skille fra de ekte og kulturperlene. Hvis man skulle være i tvil, kan man bare ta perlen og føre den over kanten av tennene. Hvis den er uekte, er den glatt, mens en naturperle eller en kulturperle er ru som sandpapir.